Piblabælling

Som liden pibel va jâ pen
ded sâ di ajle her på leen
mijn far va sågneds sannamajn
å gårijn gjælfri hadde hajn.

Di andre piblana å jâ
te skolan gjik veranijn dâ
men kloga ble vi ijkke dær
for denijn syppada - og bær.

Vor præstahorra ble så glâr
hvær gong ja læste me hans fâr
å jâ, for hvær enj gong jâ så ijn
kom te å hojlla mera å enj.

Så kom enj dâ hajn sâ te maj
jâ syes fæsli godt om daj.
jâ ble så lokkeli ejn stujn
å kjyste inj læje på mujn.

Hajn ble student å reste å
mæns jâ hans kjærest va pånå
mæn sijn jâ ijn alri mera så
for præstens flytte hjemmafrå.

Å monga år dær'ætte kom
me påstijn brev frå præstijn om
a horrijn va bled kapellân
å gjevter va hajn au ed grân.

Enj gårapibel kanj få nok
å frajera når hun e smok
men lid for ota sâ jâ naj
når noggijn frajada te maj.

Dæjn sista va ejn æjnkjemajn
så pener som ejn tæjnkja kajn
man hajn ble sjøger å hajn dø
å dæmme ble ja pøvvermø.

Nu syslar jâ me kjør å får
å sjænkjer maj ejn kaffetår
mæn ensam nørlar jâ omkræjn
å ensam går jâ i mijn sæjn.

Te hvær ejn pibel vil jâ saj
som tjænker på å gjevta saj
kajn du dæjn bæsta ikkje få
så la dæjn næsta ikkje gå.

Type by Kennet Larsen